Frankly my dear

I kveld har jeg brukt tiden på å se Gone With The Wind for hundrede gang. Jeg elsker den filmen, sukk. Jeg har også lyst på hver eneste kjole Vivien Leigh har på seg. Problemet med gigantiske krinoliner og slikt får vi ta som det kommer. Har du ikke sett filmen sier du? Da har du ingen tid og miste. For hvem kan vel motstå en film som handler om "a manipulative woman and a roguish man carry on a turbulent love affair in the American south during the Civil War and Reconstruction."